E-læringsprogrammet «Aamir og Toleransevinduet» er beregnet for deg som arbeider med asylsøkere og flyktninger. Det viser hvordan plager som følge av krig og flukt kan komme til uttrykk og hva man kan gjøre for å avhjelpe dette.

Undervisningsfilmer illustrerer hvordan du kan hjelpe de som sliter til å forstå sine egne plager bedre og hvordan du kan bidra til stabilisering. Hver film brukes som utgangspunkt for reflekterende spørsmål. I tillegg gis det utfyllende kunnskapsstoff til mange av elementene i filmene.

Alle hjelpere kan arbeide med stabilisering og dette programmet gir en innføring i temaet.  

Programmet tar ca. 60 minutter å gjennomføre.
For å få best læringsutbytte anbefaler vi at du leser introduksjonsteksten før du starter opp.
La oss begynne
 
Vi anbefaler å lese introduksjonsteksten før du begynner. 
Dersom du allerede har gjort det kan du velge alternativ B.


 
Stabilisering
Stabilisering er den første fasen av traumebehandlingen og handler om å redusere plager og bedre funksjonsevne. 

Et sentralt element i stabilisering er psykoedukasjon, å få kunnskap slik at man kan forstå sine egne plager og lidelse. Det å oppleve at fragmenter av traumeminner plutselig trenger seg på og at det kjennes som det vonde skjer igjen, er forvirrende og skremmende. Forståelse av hva som skjer reduserer forvirring, frykt for å bli gal og kan i seg selv bidra til å lette plagene.

Videre handler stabilisering om å få hjelp til en bedre hverdagsfungering. Dette innebærer hjelp til å sove bedre, til å få en bedre struktur på dagen, spise regelmessig, ta vare på seg selv fysisk og gjøre andre gode ting for seg selv. En person som ikke spiser eller sover vil være sårbar for å reagere på påkjenninger av ulike slag og for eksempel være mer utsatt for gjenopplevelser av traumet utløst av noe som minner om det.

Sist, men ikke minst, handler stabilisering om å få hjelp til å regulere sine følelser bedre. Traumatiserte preges av å være i beredskap for at noe nytt og truende skal skje igjen og denne beredskapen gjør at de reagerer raskt på det som skjer rundt dem. Når traumatiserte har reagert med sterke følelser, har de også vansker med å regulere seg tilbake til normaltilstand. Hjelp til å regulere sterke følelser vi kunne føre til bedre fungering på mange områder i den traumatisertes liv; jobb, nære relasjoner osv.

Traume versus krise og stress
Mange av plagene man kan se ved traumer kan også forekomme i krise, og prinsippene for hvordan man møter noen som er traumatisert, kan også være til god hjelp i denne situasjonen. I uavklarte og faktisk svært utrygge situasjoner, som ved forventet utvisning, vil personen kunne være i en pågående krise og i en potensielt ny traumatiserende situasjon. Stabilisering vil her kunne innebære en avlastning i den aktuelle krisen.

Toleransevinduet
Toleransevindumodellen ble opprinnelig introdusert av Daniel Siegel 1999 og er i dag en av de mest benyttede modellene for psykoedukasjon om plager som kan oppstå etter traumatiske hendelser. 

Aamir og Toleransevinduet  
Aamir og toleransevinduet  består av 3 filmsekvenser. I film 1 blir vi kjent med Aamir, en ung mann fra Afghanistan som kom til Norge som enslig mindreårig flyktning for noen år siden. Vi ser hvordan Aamir etter å ha hatt noen gode år har fått tilbakefall med posttraumatiske plager og nå oppsøker hjelp. I film nr 2 ser vi Aamir i samtale med hjelperen der hjelperen benytter toleransevindumodellen for å for å gi ham bedre forståelse av det reaksjonsmønsteret han har. I film 3 benytter hjelperen toleransevindumodellen til å forklare Aamir hvordan de fremover kan samarbeide om stabiliseringsarbeid.
 
Kultur – og kontekstforståelse
For asylsøkere og flyktninger vil det ofte være en stor lettelse at en samtale har fokus på stabilisering og det å få det bedre i hverdagen fremfor krigs- og eller fluktopplevelser. Mange i denne gruppen bruker all sin mentale kraft på å holde slike vonde minner unna, og når en hjelper foreslår henvisning til spesialisthelsetjeneste/psykolog, kan dette for mange bli en bekreftelse på nettopp det de fryktet: at de er i ferd med å bli gale. Frykten for at alle de plagsomme og uforståelige symptomene kan være tegn på galskap kan naturligvis omfatte andre traumatiserte enn flyktninger og asylsøkere. Men kommer man fra et land hvor det er liten eller ingen kunnskap om psykisk helse hos folk flest, vil psykiske plager i enda større grad være forbundet med stigma og skam. Men man må som hjelper være klar over at her er det store individuelle forskjeller – alt fra at noen kan ha et vestlig syn på psykisk helse til at andre kan mangle ordforråd for psykisk helse på sitt morsmål.  

I flyktningers liv er det ofte en rekke faktorer som kan trigge og derved utløse eller forsterke plager. Dette kan være ting som minner om faktiske opplevelser og som naturligvis vil variere fra person til person. Eksempler på dette kan være: årsdagen for en massakre, synet av en lastebil (knyttet til en traumatisk fluktopplevelse), lyden av fly (bomberegn). Konkrete hendelser som bytte av rom i asylmottak, at politiet henter en annen beboer, en beskjed fra hjemlandet om noen som er savnet, og naturligvis avslag på asylsøknad, vil også kunne være sterke triggere. For flyktningen som er bosatt er det vanligvis mye som skaper usikkerhet og kan utløse sterke reaksjoner.  

Det er viktig å gi mulighet til å snakke om bekymringene og bidra til konkrete løsninger der det er mulig før  man introduserer stabiliseringsarbeid slik det framgår i undervisningsfilmene her. Rydding i bekymringene er i seg selv stabiliserende. Det øker også hjelpers troverdighet og styrker alliansen i forhold til å arbeide med stabilisering slik det gjøres i filmene om Aamir og toleransevinduet.          

Tolk
Aamir har bodd mange år i Norge. Han snakker godt norsk og språk er ikke noe hinder i samtalen. Dette valget har vi gjort av pedagogiske hensyn. I virkeligheten kunne det sett annerledes ut: Ferdigheter i et fremmedspråk er ofte situasjonsbestemt, og evnen til å snakke et fremmedspråk svekkes av sykdom og stress. Det betyr at selv om flyktningen kan snakke noe norsk vil det ofte være behov for tolk når man arbeider med stabilisering. Dette kunne også vært tilfelle med Aamir.

Det er viktig å huske at både for voksne og barn er følelsene nærmere knyttet til morsmålet og det er gjerne her de følelsesmessige nyansene finnes. Tolk gjør det mulig for flyktningen å uttrykke seg nyansert, og hjelper kan være trygg på at forklaringen blir riktig forstått.   Det er lurt å forsikre seg om at tolken har forstått essensen av stabilisering og av toleransevinduet  som er et abstrakt begrep slik at han/hun kan oversette det på en forståelig måte. Det anbefales derfor at tolken får forklart begreper, og gis mulighet til å stille spørsmål i forkant av møtet med flyktningen. Fordi stabiliseringsarbeidet har mange kroppslige komponenter og hjelper i stor grad må demonstrere og vise ulike stabiliseringsteknikker på seg selv, er det like viktig her at tolken ser  som at han/hun hører. Det er derfor helt nødvendig med fremmøtetolk eller skjermtolk. For andre spørsmål knyttet til arbeid med tolk: se Tolk i terapi og psykososialt arbeid  under  ikonet Kommunikasjon – tolk  i ressursportalen.

 
Se filmen og svar på spørsmålene under.

 
Hvilke traumerelaterte plager har Aamir? *

 





Vanlige traumerelaterte problemer er dårlig søvn, mareritt, tristhet, «kort lunte», sinne,  konsentrasjonsvansker, flashbacks, tendens til å isolere seg.

 
Aamir forteller at han har hatt det bra i flere år. Hva tror du er årsaken til at plagene har kommet tilbake nå? *

 
En årsak til at plagene har kommet tilbake nå kan være at han har flyttet for seg selv og har lite støtte rundt seg. Han synes også å ha manglende struktur i hverdagen, dårlig søvn og uregelmessige måltider. En annen årsak kan være at han ser nyheter på TV som trigger gjenopplevelser.

 
Merk også at hos en person som befinner seg i en krise, for eksempel en enslig mindreårig i asylmottak som frykter eller har fått avslag på sin søknad om opphold, kan det være vanskelig å vite om plagene er traumerelatert eller er krisereaksjoner knyttet til en aktuell situasjon, som beskrevet over.

Mange av plagene man kan se ved traumer kan også forekomme i krise, og prinsippene for hvordan man møter noen som er traumatisert, kan også være til god hjelp i denne situasjonen. I uavklarte og faktisk svært utrygge situasjoner, som ved forventet utvisning, vil personen kunne være i en pågående krise og i en potensielt ny traumatiserende situasjon. Stabilisering vil her kunne innebære en avlastning i den aktuelle krisen.

 
Se filmen og svar på spørsmålene under

 
Hva kjennetegner å være i toleransevinduet? *

 
Når man er i toleransevinduet kan man tenke og føle samtidig, man er i stand til å håndtere hverdagen, løse problemer på jobb, tenke klart om det man gjør og lære seg nye ting.

 
Hva kjennetegner å være over toleransevinduet (overaktivert)? *

 
Kjennetegn på at man er over toleransevinduet (overaktivert) er en overveldende stressfølelse, en følelse av uro eller frykt. Hjertet banker fort og hardt og man føler seg skjelven og varm. Man kan også kjenne kraftig irritasjon eller sinne. Det er vanlig å føle tap av kontroll og følelse av å måtte flykte eller kjempe.

 
I krise og stressituasjoner tar den sympatiske delen av det autonome nervesystemet over og kroppen gjør seg klar til å kjempe eller flykte. Da øker blodtrykket og det føres blod til de perifere deler av kroppen (armer og ben). Dette er kroppens egen overlevelsesstrategi, og hjelper oss til å overleve når vi er i fare. «Alarmknappen» i hjernen skrur seg lett på i fare, men lar seg ikke like lett skru av igjen.

Vi kan som Aamir bli lett aktivert når vi er i situasjoner som minner om det farlige vi har opplevd, og trenge hjelp til å roe oss eller beholde roen i triggende situasjoner.

 
Vi ser i filmen at Amir kommer over toleransevinduet i samtalen. Hvilke reaksjoner ser du? *

 
Vi ser at pustefrekvensen øker, han blir fjern, vanskelig å få kontakt med, urolig i kroppen, han ser ut som han er i ferd med å flykte.

 
Hva gjør hjelperen for å roe Aamir når han blir urolig i samtalen? *

 
Hjelperen ber han om å se på henne, sette seg godt til rette i sofaen, kjenne støtte fra underlaget (sete, gulv) og puste rolig med vekt på å puste godt ut.

 
I filmen ber hjelperen Aamir se på henne som hjelp til å roe seg ned. Hvilke utfordringer kan dette by på? *

 
Der hjelper og flyktning kjenner hverandre godt som Aamir og hjelperen i filmen, vil det som regel være beroligende med blikkontakt. Hvis dette ikke er tilfelle, og de to er relativt nye for hverandre, av forskjellig kjønn, eller flyktningen er en ungdom, kan øyenkontakt bryte med regler for høflighet eller oppleves utrygt i denne situasjonen. En alternativ løsning kan da være å be personen feste blikket på en gjenstand i rommet som hjelperen allerede vet at personen liker godt og opplever beroligende. Hvis samtalen gjennomføres med tolk og det oppleves tryggere med blikkontakt med tolken, og tolken er bekvem med dette, er det viktig å understøtte det.

 
Hva kjennetegner et flashback? *

 
I et flashback kan man se for seg hendelsen på nytt som en indre film. Kroppen reagerer med de samme fysiologiske responsene som den gjorde under den opprinnelige hendelsen, og det er som å oppleve det hele på nytt.

 
Hva kjennetegner å være underaktivert? *

 
Kjennetegn på å være underaktivert er slapphet, sløvhet, nummenhet, å kjenne seg bedøvet, tom i hodet, ute av stand til å tenke. Den kroppslige reaksjonen er den motsatte av reaksjonen ved overaktivering. Ved underaktivering er det den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet som dominerer. Hjertefrekvensen reduseres og det blir mindre blodgjennomstrømning til musklene. Det er som om kroppen går inn i en form for underkastelse, og blir immobil (lite bevegelig). Personen kan oppleve det som om kroppen er "død" og i enkelte tilfeller kan han eller hun miste kontakten med omverdenen. Dette er automatiske reaksjoner.

 
Tenk på personer du har møtt som var over eller underaktivert. Hvilke situasjoner har dette vært i? *

 
Hva var likt og hva var eventuelt forskjellig fra det Aamir forteller om sine plager/symptomer? *

 
Hva var din reaksjon i situasjonen på det du så eller fikk høre? *

 
Kanskje du ble engstelig, urolig eller irritert selv, eller kanskje fjern og slapp. Dette er ikke uvanlig.

 
Hvis du beholdt roen - hvordan klarte du dette? Hva hjalp deg til å være rolig? *

 
Forestill deg at du selv skal forklare en av dine klienter denne modellen ut fra liknende problemer vedkommende har. Hvordan ser du for deg at du gjør dette? Hva ser du for deg av utfordringer i denne situasjonen? Hvordan lar de seg løse? *

 
En vanlig utfordring er at personen ikke er i toleransevinduet eller kanskje i over- eller underkant av toleransevinduet når du forklarer. Han/hun vil da ikke ha nok mental kapasitet til å få med seg det du vil forklare. Da nytter det ikke bare å gjenta forklaringen, du må sørge for at han/hun er regulert og innenfor toleransevinduet før du fortsetter.

 
Se filmen og svar på spørsmålene under

 
Hva kan gjøre en person mer sårbar for å komme over eller under toleransevinduet (bli over- eller underaktivert)? *

 
Man blir mer sårbar av dårlig søvn og å spise lite

 
Kan du tenke deg andre ting som kan gjøre toleransevinduet smalere slik at over- eller underaktivering skjer raskere? *

 
Mange asylsøkere og flyktninger har store bekymringer. Disse bekymringene kan dreie seg om opphold, fremtiden, familien i hjemlandet, økonomi og egen eller andre familiemedlemmers helse og situasjon. Slike bekymringer bidrar til at toleransevinduet blir smalere. Det samme gjelder bruk av rusmidler og dårlig fysisk helse.

 
Hvordan kan man gi hjelp til å utvide toleransevinduet? *

 
Man kan snakke sammen om hva som kan gi bedre søvn, hvordan man kan få en bedre og tryggere struktur i hverdagen, hvordan man kan ivareta seg selv fysisk og hvilke andre ting man kan gjøre som vil være gode. Her er det viktig å høre om personen selv har noen forslag og erfaringer med hva som kan hjelpe. Eksempler: Samvær med andre, bønn, spise noe man liker godt, lytte til musikk som roer osv.

 
Selv om man jobber med å utvide toleransevinduet, kan man ikke forhindre at man likevel kan bli over- eller underaktivert. Hva kan du gjøre hvis den du møter viser tydelige tegn til å være utenfor vinduet? *

 
Man kan bruke teknikker for å roe eller vekke.

 
Hvordan kan man bruke pusten for å roe? *

 
Man kan puste rolig og puste godt ut.

 
Hvordan kan man bruke kroppen for å regulere? *

 
Man kan roe gjennom å oppfordre til å kjenne støtten fra underlaget (stolen eller gulvet), og vekke gjennom å bevege litt på ryggraden eller heise og senke skuldrene noen ganger.

 
Hvordan kan man regulere ved hjelp av synssansen? *

 
Man kan se seg rundt i rommet, for eksempel betrakte et pent bilde med alle dets detaljer, se etter ulike mønstre (rundinger, firkanter, kontraster i form og farge)

 
Hvordan kan man regulere ved hjelp av hørselssansen? *

 
Man kan finne tre lyder her og nå (trafikk, menneskeskapte lyder, osv)

 
Hvordan kan man bruke luktesansen for å regulere? *

 
Man kan for eksempel lukte på en kopp kaffe eller te eller legge merke til andre lukter i rommet. Man kan også lære seg aktivt å anvende andre lukter man liker, for eksempel aromatiske oljer ("duftflasker").

 
Hvordan kan man bruke berøringssansen for å regulere? *

 
Man kan kjenne etter hvordan det føles å holde en varm kopp som i filmen. Man kan også berøre ulike gjenstander (for eksempel bordplate, pute, penn) og legge merke til om overflaten er glatt, ru, varm, kald osv.

 
Hvordan kan du lære den som strever til å hjelpe seg selv når han eller hun kommer utenfor toleransevinduet? *

 
Forutsetningen for å lære disse nye teknikkene, er at personen som skal lære dem ikke er over- eller underaktivert. Situasjonen må være trygg og hver teknikk må forklares, demonstreres og prøves ut i fellesskap.

Eksempel: Når du føler deg nummen og slapp og fjern, kan du lirke litt på ryggraden slik at du kommer litt i bevegelse, eventuelt strekke ryggraden litt. Legg merke til om noe kjennes annerledes nå.

Personen må få anledning til å velge noen teknikker som han eller hun vil prøve ut. Erfaringene må drøftes videre med hjelper. Mange vil trenge flere repetisjoner for å føle at de får det til og at det er til hjelp. Hjelper må bistå ham eller henne i å gjenkjenne tidlige tegn på over- og underaktivering slik at teknikkene kan tas i bruk før vedkommende er langt ute av vinduet. Da vil det erfaringsmessig være vanskeligere å roe eller vekke.

Hjelper har en viktig rolle med å veilede, oppmuntre, og fastholde fokus i arbeidet med reguleringsteknikker og må være innstilt på at arbeidet kan ta tid. Jo mer erfaring hjelper har med å anvende reguleringsteknikker på seg selv og egen aktivering, desto enklere vil det være å lære bort slike teknikker til andre.

 
Referanseliste *


 
Referanser  
Anstorp, Benum. (2014). Hva trenger terapeuten for å gi god behandling? I Anstorp, Benum (Red). Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Oslo: Universitetsforlaget  

Boon, Steele, van der Hart (2011): Coping with trauma-related dissosiation. Skills training for patients and therapists. New York. London: W.W. Norton & Company  

Michalopoulos (2012): Stabilisering- det viktigste leddet i traumebehandling? Manualbasert psykoedukativ behandling for pasienter med komplekse traumelidelser, I Tidsskrift for Norsk psykologforening, vol 49, nr 7, s 652-657  

Nordanger (2014): Nevrobiologi som veiviser for traumearbeid. I Anstorp, Benum (red). Traumebehandling, komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Oslo: Universitetsforlaget.  

Ogden, Minton, Pain (2006): Trauma and the body. A sensorimotor approach to psychotherapy. New York. London: W.W. Norton & Company  

Ogden, Fisher (2015): Sensorimotor Psychotherapy. Interventions for Trauma and Attachment. New York. London: W.W. Norton & Company  

Pentzen, Nyberg, Kvaase (2012): Stabiliseringsarbeid i døgnavdeling. E- læring På rvtsost.no  

RVTS Øst (2013): Film 1: Normalhjernen. Film 2: Den traumatiserte hjernen. På rvtsost.no  

Salvesen, Westlund (2015): Mindfulness og medfølelse, en vei til vekst etter traumer. Oslo: Pax Forlag  

Støren, Odland, Christie: Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser. På rvtsost.no

Vi håper du har hatt utbytte av å gå gjennom E-læringsprogrammet "Aamir og toleransevinduet".

Bruk det gjerne som utgangspunkt for fagdiskusjon på arbeidsplassen.

Faglig ansvarlig: Gudrun Nordmo og Hilde Pentzen, spesialrådgivere,
Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging  (RVTS Øst)
En gang til?
Powered by Typeform
Powered by Typeform